Matsvinn: Hva er situasjonen?

I 2011 publiserte FNs mat- og landbruksorganisasjon noen tall om matsvinn. Hvert år produseres og ikke konsumeres 1,3 milliarder tonn mat. Situasjonen madspild skjer hovedsakelig i industrilandene.

Det finnes tre årsaker. En stor del av matvarene når aldri forbrukerne. Dårlige avlinger selges ikke til næringsmiddelindustrien og denne industrien kaster etter sine innkjøp råvaren av estetiske årsaker.

For det andre kjøper innenlandske undgå madspild husholdninger mange ting i supermarkedene. Mange grønnsaker kjøpes for eksempel fordi vi ønsker å gå på diett, og når middagen kommer, guider de sultende oss mot søppelmat eller rask matlaging. Utløpsdatoer oppgitt av næringsmiddelindustrien er for korte, men de er bestemt av loven. Imidlertid bekrefter alle fagfolk at det bare er en indikasjon og mange produkter kan spises noen dager etter denne datoen.

Også hotellene og restaurantene er bekymret. Mellom klienter som ikke spiser all maten på tallerkenene og kokker som bestiller for mye for å forhindre et overdreven forbruk, er sløsingen hyppig.

Hva er de andre implikasjonene?
Matsvinn har mange dårlige effekter på verden. Det er ikke bare et problem å kaste mat når folk fortsatt dør av underernæring i mange land. Produksjonen av denne mengden mat krever mye energi. For å fungere, bruker matproduksjonskjeden drivstoff, materialer som plast eller aluminium… FAO sier at det slippes ut 3,3 milliarder tonn CO2 (karbondioksid) i produksjonen som vil bli kastet.

Det er klart at avfallet har stor innvirkning på økonomien. Bedrifter taper mye penger for ingenting. Det er en snarvei til å tenke at situasjonen er nødvendig og unngå arbeidsledigheten for å vokse opp. I stedet for å bli brukt til en ubrukelig produksjon, kan disse pengene investeres i andre domener. Investeringene ville skape nye behov og flere ville bli ansatt i forsknings- og innovasjonsavdelinger.

Også vite mer om matsvinn
Matsvinn er et stort tema. Med risikoen for overbefolkning i de neste tiårene, er løsningen på dette problemet absolutt den eneste løsningen. Den forente nasjonale generalsekretæren, koreaneren Ban Ki-Moon kunngjør flere aksjoner for å bekjempe matsvinnet. Handlingen kalles «Zero Hunger»-utfordringen. Mange forskere jobber med situasjonen.